Hovedpersonen i denne novella ser nok på livet sitt som ensomt og kjedelig. Det samme skjer hver dag, og det er ingen spenning. I tillegg tror han/hun nok at livet går opp og ned, men at man bare må overse det, og fortsette. Det virker litt som om hoverpersonen tror at hele livet handler om fyrtårnet, men samtidig vil han/hun komme seg videre, og vekk fra fyrtårnet. Hovedpersonen vil ikke forlate det som er godt og kjent, men vil også komme seg vekk, og videre.
Jeg tror temaet i novellen er at man burde komme seg videre i livet. At å forlate noe som er trygt og godt er vanskelig, men at det må gjøres.
Hva fortjener jeg i Norsk
for 14 år siden
